Hvordan foretas sjøsamisk egg- og multebærsanking, og hvordan kommer dette til uttrykk i språk og fortellinger?

Prosjektperiode: 1.1.2019-31.12.2021

Samarbeidspartnere: Árran Lulesamisk Senter, Mearrasiida, Billefjord, NINA Naturbruk Lillehammer.

Forskergruppe:

Prosjektleder: Solveig Joks.
Forskere: Harrieth Aira, Svanhild Andersen og Steinar Nilsen. Postdoc. Stine Rybråten.

Forskningsprosjektet har fokus på multe- og eggsanking i sjøsamiske områder på norsk side av Sápmi. Forskerne ser på hvordan relasjoner mellom mennesker og ikke-mennesker fremmer kunnskap. De ønsker å vite hvordan relasjoner kommer til uttrykk i språk, fortellinger og stedsnavn. I tverrfaglige tilnærminger som samfunnsvitenskap og humaniora spørres det: Hva består av dagens sankingspraksis i lulesamiske og nordsamiske kystområder, og hvilken betydning har disse praksiser?

I stedet for å se på naturen som en ytre virkelighet isolert fra mennesket, utforsker dette prosjektet hvordan ulike naturtyper blir realisert i menneskelige relasjoner til jord, vann, dyr, trær, gress og alt som menneskene har kontakt med i sine omgivelser. En slik tilnærming til praksisgrunnlaget samsvarer med samenes syn på verden.

Kunnskaper som kommer til uttrykk gjennom praksiser og menneskelige erfaringer, kan være vanskelig å sette ord på uten å praktisere. Derfor har forskerne fra prosjektet valgt å delta i multebær- og eggsankingspraksiser. I tillegg intervjuer de både menn og kvinner. Det blir foretatt intervjuer på enkeltpersoner og i grupper. De lokale ressursgruppene gir veiledning i saker som særlig berører stedsnavn og begrep.

Prosjektet tar sikte på å dokumentere, analysere og løfte fram multebær- og eggsanking som sentrale metoder for å skape livsopphold. Disse to levemåtene har foreløpig fått liten oppmerksomhet. Dette forskningsprosjektet bringer derfor fram ny kunnskap av betydning for samiske samfunn, for det norske majoritetssamfunnet og i en internasjonal urfolkskontekst. Når prosjektet eksplisitt legger vekt på både kvinners og menns levekår, vil dette være et viktig supplement til den manglende forskningen på kvinners tradisjonelle levekår i Sápmi.

 

 Finansiert av: